Dyre- og plantelivet

Blomstrende bakdyner.
Foto: ErikThoring

Det er ikke vanskelig å forstå at folk strømmer til sanddynelandskapet på Solastranden med storslått utsyn til havet. Dette landskapet skal vi dele med et usedvanlig rikt dyre- og planteliv. Solastranden er vernet for å ta vare på naturen og artene der.

Snipa som løper på sanden

Sandløper er et treffende navn på den lille, hvite og lysegrå vadefuglen som kan dukke opp på Solastranden under trekk på høsten. Den løper bokstavelig talt på sanden. Mens andre vadefugler foretrekker å beite på råtnende tarevoller, finner sandløperen maten på en tilsynelatende øde sandflate. Sandløperen tilhører snipefamilien, er på størrelse med en trost og hekker bare i arktiske strøk.

Sandløper.
Foto: Zeynel Cebeci

Overvintrer fra Arktis

Du må ha med deg en god kikkert om du skal få øye på islomen. Selv om det er en stor fugl, så ligger den dypt i sjøen og holder seg på god avstand fra folk. Nesten hver vinter er islom å se ytterst i Solavika, gjerne sammen med andre arter i lomfamilien. Islom er utbredt i arktiske strøk, og fåtallig hekkende på Svalbard. Vinteren tilbringer den langs norskekysten og gjerne i Solavika.

Islom.
Foto: John Picken

Vår beste venn

Det er mye vi kan takke den meterhøge, stive grasplanten marehalm for. Den bidro sterkt til å stanse sandflukten som var et stort problem på Jærkysten for over 100 år siden. Marehalm lever sitt liv i sand, stopper flygesand og bidrar til å bygge sanddyner. Når sanddynene blir stabile kommer moser og andre planter inn og bidrar til å holde sanden i sjakk.

Marehalm.
Foto: Erik Thoring

Fuglematen på strendene

Stortare vokser på vanndyp på mellom 2 og 15 meter utenfor Jærstrendene, og var tidligere en nyttig ressurs for bøndene. Stortaren som ble skylt i land ble samlet og brukt som gjødsel. Nå er det kun fuglene som nyter godt av denne ressursen. Tarevollene på strendene råtner og blir klekkeri for myriader av fluer og larver som igjen gir svært næringsrik mat for fugler.

Myrsniper på tarevoll.
Foto: Roy Mangersnes

Rødfiolett bakkesøte

Bakkesøte trives på tørr, kalkholdig og ugjødsla mark. I bakdynene på Solastranden er det gode levekår for denne og andre medlemmer i søterotfamilien. Bakkesøte blir 5 til 30 centimeter høg og har rødfiolette eller hvite blomster med fire kronblader. Den blomstrer fra juni til september.
Husk at det ikke er tillatt å plukke blomster i verneområdet!

Bakkesøte.
Foto: Bjørn S.