Bakdyner og dynetrau
Sanddynemarka nord for hotellet.
Foto: Espen Mills
Hva er dynetrau?
Begrepet dynetrau er utledet fra et redskap – et kar av tre – som har vært brukt i husholdningen i uminnelige tider. Dynetrau har trolig oppstått på steder der vinden har fått ekstra godt tak og blåst bort sanden til groper og forsenkninger. Høst og vinter er gjerne dynetrauene fylt med vann. De fins også dynetrau lenger sør på Solastranden, men området nord for hotellet er et av
de fineste i landet.
Dynetrau.
Foto: Espen Mills
Sjelden bie på Solastranden
Strandmurerbie er en av Norges sjeldneste bier. Den lever utelukkende langs kysten, på sanddynemark. I Norge er den bare funnet på tre steder, og et av disse er Solastranden. Strandmurerbien graver sitt reir i tunell i sanden, enten i marehalmbeltet eller på vegetasjonsfrie sandflater. Det er registrert 211 biearter i Norge og strandmurerbiene er regnet som sterkt truet av utryddelse.
Strandmurerbie.
Foto: Arnstein Staverløkk – NINA
Ta vare på naturen!
Det beste du kan gjøre for naturen på Solastranden er å følge oppmerkete og tilrettelagte stier ut til sandflaten. Da sparer du sårbart plante- og dyreliv. Ferdsel er en stor trussel mot den verdifulle naturen langs Jærkysten. Det tynne vegetasjonsdekket kan slites i stykker av tråkk og det fører til erosjon. Respektér gjerder og bruk tilrettelagte turstier slik at planter og dyr kan leve side om side med oss mennesker.
Kanalisering av besøkende.
Foto: Erik Thoring
Piplerkesang over dyneheia
Heipiplerka er mindre enn en sanglerke og den synger heller ikke like høyt. Ellers har de to mye til felles. De trives begge i det åpne jærlandskapet, men heipiplerka foretrekker heipreget, tørr sanddynemark. Den er vanlig over hele landet, men mest tallrik i høyfjellet. Heipiplerka er brunspraglet og gråhvit i buken, mens sanglerka har hvit buk uten striper. Den trekker vanligvis ut av landet om høsten, men enkelte overvintrer på Jærkysten.
Heipiplerke.
Foto: Roy Mangersnes
Myrhatt i medisinen
Som navnet forteller trives denne planten på myr og andre våte steder. Derfor er den vanlig i de fuktige dynetraua du skuer over. Myrhatt er en flerårig urt som tidligere har blitt brukt som medisinplante. Du kjenner den igjen på de fem rødlige begerbladene som sitter øverst på stengler som kan bli opptil 50 centimeter høye.
Det er ikke tillatt å plukke planter i verneområdet.
Myrhatt.
Foto: Erik Thoring