Solastrandens historie
Sola strandhotell ca. 1960.
Foto: Sola Historielag
Strandhotell med ni liv
Det første hotellet på Solastranden, kalt Nordsjøbadet, ble åpnet i 1915. I 1929 ble hotellet kjøpt av danske Axel Lund. Sammen med kona Ellen utvidet han hotellet og innredet nybyggene med skipsinteriør. 9. april 1940 overtok tyske okkupanter hotellet og først i 1946 ble hotellet tilbakelevert. I 1952 flyttet Norsk Hotellfagskole til Sola og drev hotellet fram til 1967. Etter flere magre år ble det på 2000-tallet gjort store investeringer i konferanserom og utvidet kapasitet.
Nordsjøbadet anno 1920.
Foto: Foto: Sola Historielag
Sanddyner i Solakrossen
Sola og Jæren var det første landskapet som ble tørrlagt etter at isen trakk seg tilbake for over 10 000 år siden. Da strakk havet seg helt inn til Solakrossen der det er spor etter sanddyner. Den varme Golfstrømmen førte med seg et mildt klima og rikt dyreliv som ga gode muligheter for fangstfolk. Den første bosettingen skjedde for omlag 8500 år siden på en høyde over Solastranden.
Sanddyner i skogen ved Rådhuset.
Foto: Erik Thoring
Eldste sivile flyplassen i Norge
29. mai 1937 ble den første sivile flyplassen i Norge åpnet på Sola av Kong Haakon, og var blant Europas første med betongdekke. Under 2. verdenskrig utvidet okkupasjonsmakten de to rullebanene fra 850 til 2000 meter, og fra 920 til 1800 meter. De bygget også en ny øst-vest- bane på 1800 meter som i dag grenser til Solastranden. Senere ble de to opprinnelige rullebanene erstattet av en nord-sør-bane på hele 2700 meter. Flyplassen har også terminal for helikoptertrafikk til Nordsjøen.
Sola flyplass i 1937.
Foto: Sola Historielag
«Festung Jæren»
Under 2. verdenskrig bygget okkupasjonsmakten et stort festningsverk for å forsvare de strategisk viktige flyplassene på Sola og Forus, mot angrep fra både sjøen og fra lufta. På Solastranden ved Hestabekken står det igjen en stor betongbunker som hadde en luftvernkanon på taket. Her er også noen rester etter mindre stillinger og løpegraver. Ved strandhotellet er det også flere synlige rester etter dette festningsverket.
Krigsbunker ved Hestabekken.
Foto: Erik Thoring
Sand på flukt
På en kort strekning ved Nordsjøvegen mangler det sanddyner med marehalm og da flytter vinden mye sand ut i veibanen. Problemet var langt større for over 100 år siden. Da var sandflukt et stort problem for jordbruket. I 1899 ble det startet planting av marehalm med frø fra Danmark. Plantingen pågikk i sju år og ble supplert med planting av buskfuru. Tiltakene var svært effektive, og sandflukt ble kraftig redusert.
Nordsjøvegen.
Foto: Erik Thoring