Sumpskog og elvebredder
Rydding i sumpskogen
Lundarsøyla er en brakkvannslagune med undervannsenger, strandenger, beitemark og sumpskog. Sumpskogen består i hovedsak av svartor. Vinteren 2021 ble gamle dreneringsgrøfter tettet med bruk av trær og kvister for å øke grunnvannstanden. I tillegg ble området ryddet for fremmede treslag som platanlønn og sitkagran. Restaureringen skal sikre verneverdiene i sumpskogen og styrke det biologiske mangfoldet.
T.v. Mer vann i sumpskogen etter tiltak. T.h. Ringbarking av platanlønn.
Foto: Kjell-Ove Hauge / Anne Elisabeth Carlsen, NATUReco
Rydding og felling av platanlønn i sumpskogen.
Foto: Anne Elisabeth Carlsen, NATUReco.
Bekjempelse av kjempespringfrø
Kjempespringfrø er både stor og vakker, men sterkt uønsket. Planten har en ekstrem spredningsevne og kan på kort tid utkonkurrere alle lokale, stedegne plantearter og biologisk mangfold. I tillegg kan massive forekomster føre til økt erosjon langs elvebredder. De siste årene har kjempespringfrø blitt mekanisk ryddet langs Håelva, fra Taksdalsvatnet og til Håtangen.
T.v. Kjempespringfrø ryddes langs Håelva. T.h. Kjempespringfrø, vakker men svartelistet.
Foto: Anne Elisabeth Carlsen, NATUReco
T.v. Grunnvannsbekken Foren i Årdal er restaurert. T.h. 1300 stiklinger av svartor er plantet.
Foto: Trond Erik Børresen / Knut Ståle Eriksen
Hogst, rydding og planting
Årdalselva i Hjelmeland har mistet over halvparten av vannføringen på grunn av kraftutbygging. Likevel er Årdalselva en av de beste lakseelvene i Rogaland. Elva har flere sidebekker som er viktige for rekrutteringen av laks og sjøørrett. En av sidebekkene, Foren på Valheim, har blitt restaurert de siste årene. Granskog er hogd og det er plantet 1300 stiklinger av svartor. Finstoff er fjernet og det er lagt gytegrus i bekken. Det biologiske mangfoldet er betydelig forbedret.
T.v. Hogst av gran. T.h. Gytegrus til laks og sjøørrett.
Foto: Trond Erik Børresen