Forskning om flaggermus langs Jærkysten

Forskere fra BatLab skal lære mer om trekkrutene til flaggermus langs Jærkysten. I dag formidlet de status i prosjektet og veien videre på et interessant informasjonsmøte for interesserte, grunneiere, kommuner og Statsforvalter.

Forskere Katrine Eldegard og Reed McKay er del av forskningsnettverket BatLab Norway. Forskningsmiljøet driver med forskning, undervisning, rådgivning og formidling om flaggermus i Norge, og er det eneste av sitt slag her i landet. Fortsatt er det mye vi ikke vet om flaggermus i Norge, men noen av disse kunnskapshullene skal forskerne nå prøve å tette.

I verden finnes det ca 1400 flaggermusarter. I Norge er det registrert 11, og av disse finner vi 8 på Jæren.

Prosjektet har allerede i 2024 hengt opp eller fått tilgang til ca 150 flaggermuskasser som de følger med på. Flere av disse henger rundt Mosvatnet, fordi det er regnet som et hot-spot for flaggermus. Rundt på Jæren er det også satt ut flere lyttebokser som plukker opp signalene fra flaggermus som passerer. Basert på lyden kan forskere lese av hvilken flaggermusart det er som er registrert.

De største flaggermusene trekker, og vi vet fortsatt lite om trekkrutene. Som del av prosjektet skal flere flaggermus merkes, og det skal setter opp mottagere langs Jærkysten som plukker opp signaler om hvordan disse enkeltindividene beveger seg. Etter hvert som det er kommet flere vindkraftverk på Jæren så er det registrert døde flaggermus som har kommet i kontakt med turbinene. Dette er de større artene de finner døde, og det er også derfor det er av interesse å finne ut mer om trekkrutene til flaggermus. Forskningen vil gå inn i kunnskapsgrunnlaget som utgjør den forskningsbaserte forvaltning av flaggermus i Norge.

Hvorfor så mye fokus på flaggermus, tenker du kanskje? Flaggermus har viktige funksjoner i økosystemet. De spiser mye insekter, og er med å balansere ut økosystemet. I tillegg lever de “sakte”, det vil si at de normalt i Norge får kun ett barn i året, og de lever lenge. Eldste flaggermus som er registrert var over 40 år. Dette gjør populasjonen sårbar når flere voksne individer dør pga f.eks menneskelige inngrep som vindturbiner og andre endringer i deres naturlige leveområder. I og med at flaggermus trekker over landegrenser så har Norge også en forpliktelse til å dele forskningsresultater og samarbeide med andre land flaggermusen trekker til og fra.

I løpet av tidlig høst planlegger vi å arrangere en temakveld og flaggermus-safari ved Mostun der forskerne i prosjektet formidler det de har fått av ny kunnskap om flaggermusene ved Mosvatnet fra prosjektet startet i 2024. Vi kommer tilbake med tidspunkt for dette.