Restaurering på agendaen
Rusasetvatnet i Ørland kommune i Trøndelag før restaurering. Vannet lå tørrlagt i flere tiår etter at det tilhørende vannverket ble lagt ned i 1981. Foto: Besøkssenter våtmark Ørland
Rusasetvatnet etter restaurering. Tilbakeføring av Rusasetvatnet er et av Norges største restaureringsprosjekter gjennom tidene. Foto: Besøkssenter våtmark Ørland
Restaurering av Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell. Før restaurering var det vei langt inn i fjellet. Foto: Dagmar Hagen/NINA/Forsvarsbygg
Hjerkinn etter restaurering. Veien er fjernet og naturen tar tilbake området. Foto: Dagmar Hagen/NINA/Forsvarsbygg
Å bevare intakt natur er det viktigste grepet vi kan ta, men i områder hvor våtmarker allerede er ødelagt kan man gjøre tiltak for å restaurere. Restaurering av våtmark handler om å tilbakeføre menneskelig påvirket natur til naturlig tilstand. Dette kan for eksempel bety at grøfter gravd med det formål å drenere våtmark blir tettet igjen for å øke vannstanden, og at trær som er blitt plantet i våtmark blir fjernet for å gi rom for artene som vokser der naturlig.
FNs tiår for naturrestaurering
De forente nasjoner (FN) har pekt ut 2021-2030 som verdens tiår for restaurering av natur. Det er ikke lenger nok å kun beskytte intakt natur, ødelagt natur må også tilbakeføres til naturlig tilstand. Et mål for tiåret er å sette restaurering på agendaen globalt, og FN ønsker økt forståelse, politisk vilje og kunnskap om løsninger knyttet til naturrestaurering.
Å stanse degraderingen av verdens våtmarker krever internasjonalt samarbeid. Foto: Malgorzata Hauge
Hva gjør Norge?
I tillegg til å følge opp den globale strategien til FN, har Norge satt seg nasjonale mål når det kommer til våtmark. Innen 2030 skal 15% av all ødelagt natur være restaurert. Nedbyggingen av våtmark skal bremses, og den økologiske tilstanden skal forbedres. Det er satt av 20 millioner i statsbudsjettet for 2022 til restaurering av myr, og flere større restaureringsprosjekter i Rogaland er enten ferdigstilt eller er under arbeid.
Myra Ødegårdsmåsan i Oslo kommune ble restaurert i 2019 ved å tette dreneringsgrøfter og heve grunnvannstanden. Foto: Statens naturoppsyn / Miljødirektoratet